mandag 5. mai 2008

Kroppens naturlige intelligens

Selv om de fleste av oss er full av livsstilssykdommer, hverdagsproblemer, stress og generelt dårlig helse (noe som egentlig er så vanlig at vi ser på det som normalt), så har kroppen en intelligens som overgår vår villeste fantasi. Alle som har studert medisin blir grepet at det intrikate systemet av celler, molekyler, funksjoner og prosesser som gjør at kroppen fungerer døgnet rundt. Man får en ærefrykt, og opplever det nesten som hellig, når man gripes av denne fantastiske kompleksiteten, detaljrikdommen og det perfekt smurte maskineriet som kroppen er.

Vi lever uten at vi trenger å tenke på det. Er ikke det ganske bra i seg selv? Hjertet slår uten at vi trenger å bry oss om det. Vi puster, fordøyer og går på do uten at vi egentlig trenger å tenke på det. Kroppen helbreder seg uten at vi trenger å tenke på det. Det er svært lite vi trenger å tenke på egentlig.

Men likevel bruker vi nesten all vår energi på å tenke, fundere og fantasere. Vi skaper oss en egen virkelighet hvor vi hele tiden argumenterer for hvorfor vi skal fortsette å spise mat vi vet ikke er bra for oss eller gjøre andre ting vi vet vi burde unngå. Legg merke til dette: vi bruker energi på å unnskylde det vi gjør som vi vet ikke er bra for oss. Det som er interessant her er at vi vet hva vi burde unngå. Dette er vår naturlige intelligens. En intelligens som er mye mer intelligent enn oss. Og det har blitt gjort forskning på dette også.


I en studie publisert nå nylig ble det vist at hjernen vet når vi er påvei til å gjøre feil. Hele 10 sekunder før feilen blir gjort er hjernen oppmerksom på at det kommer til å skje. 10 sekunder er ganske lenge! Men hvorfor blir vi ikke oppmerksom på det? Og er ikke det ganske artig å tenke på hvor oppmerksomme vi egentlig er, men uten å vite om det?

I en annen studie ble forsøkspersonenes hjerne scannet mens de utførte enkle matematiske oppgaver. Forskerne så at ett spesielt område lyser opp noen få millisekunder eller sekunder før individet oppdager riktig svar. Det interessante er at denne delen av hjernen, den som kobles inn når vi har riktig svar, også lyser opp hos de som får feil svar. Og da kunne det gå mange sekunder før forsøkspersonen ga feil svar. Det betyr at hjernen vet svaret, men vi finner det ikke. Vi legger ikke merke til at vi allerese vet det. Hvordan er det mulig? Eller kanskje et mer interessant spørsmål må være: hvordan blir jeg bevisst denne naturlige intelligensen?

Og i denne bloggen vil jeg selvfølgelig svare: meditasjon. La meg forklare.

Det som skjer under meditasjon, når du er stille, er at du desidentifiserer deg med dine vante begrensninger. Med 'vante begrensninger' mener jeg de ubevisste affirmasjonene som står på repeat i bakgrunnen. De som sier 'jeg kan ikke matte', 'jeg forstår ikke', 'jeg trives ikke med meg selv', 'ingen liker hvem jeg egentlig er', osv. Vi har mange slike affirmasjoner som hele tiden sørger for å holde oss tilbake og ikke nyte det livet har å by på. Når vi mediterer og kommer inn i den meditative tilstanden får du et annet og mye friere syn på deg selv.

Ved at du er stille lar du hjernen gjøre jobben sin. Du gir hjernen fri til å gjøre det den kan best: kalkulering, administrering og memorering. Og vips så har du riktig svar. Samme skjer i forhold til helbredelse i kroppen. Ved at du er stille gir du kroppen fri til å styre med det den kan best: helbredelse. Og vips så går alt så mye bedre.

Istedet for at kroppen og hjernen hele tiden må jobbe på spreng for å bekrefte dine affirmasjoner om hvor begrenset du er, kan du gi dem fri til å faktisk gjøre jobben sin. Husk at det eneste som gjør at kroppen blir gammel og syk er at den får mer ugunstig mat og nedbrytende emosjoner enn den greier å helbrede. Og det eneste som gjør at hjernen ikke er glad, intelligent og opplagt er at den hele tiden må bekrefte dine begrensninger.

Med daglig meditasjon slipper du din naturlige intelligens frem og du kan begynne å realisere dine potensialer og gode helse. I stedet for å komme nærmere døden dag for dag, kommer du dag for dag nærmere og nærmere livet.

Ingen kommentarer: