At tanker kommer i veien for vår meditasjon er kanskje det vanligste problemet meditatører i oppstartsfasen sliter med. Og kanskje det største problemet til at folk mister inspirasjonen. Vi har hørt at å meditere er å være uten tanker og vi tror at siden vi tenker hele tiden får vi ikke til å meditere. Og vi kjefter på oss selv, mister motet, og gjør alt mulig annet som ikke er bra for oss. Som for eksempel å slutte å meditere.
Men det at vi ikke skal tenke er en myte, en illusjonsverkebyll jeg vil stikke hull på med en gang.
Tanker tenker.
Det er jobben dems. På samme måte som at du ikke kan få hjertet til å slutte å slå, eller foten til å slutte å være fot, kan du ikke få tankene til å slutte å tenke. De som er munker og mediterer hele livet kan heller ikke få hjertet til å slutte å slå. Men de kan få det til å slå veldig sakte. De kan heller ikke få tankene til å være stille, bare strømme veldig veldig sakte. Og for munkenes utvikling er dette absolutt et viktig poeng. Men vi som lever i byen eller hverdagens kjas og mas har ikke slike muligheter. Vi trenger ikke prøve engang fordi vi har så mye støy rundt oss at det rett og slett er umulig å bli så stille. Og vi trenger det ikke heller.
Meditasjonen fungerer uansett! Vi trenger ikke være stille i tankene for at meditasjonen skal fungere. Det eneste vi trenger er å fortsette å meditere. Selv om tankene flyr. Selv om vi mister fokus og begynner å dagdrømme. Det eneste vi trenger å gjøre er å uten anstrengelse vende tilbake til meditasjonen når vi legger merke til det. Det er ikke værre enn det. Hvis du gjør det, så får du til å meditere. Og derfor får alle til å meditere.
Transcendere
Saken er den at når du er i den meditative tilstanden betyr ikke tankene noe i utgangspunktet. De kan godt bare tenke på hva de vil fordi du er i den meditative tilstanden uansett. Du transcenderer tankene. Det er akkurat som at hvis du hører på bråkete musikk kan du bare ta av deg høreklokkene. Eller hvis du sitter ved siden av noen som bråker kan du bare flytte deg. Når du transcenderer tankene kan du bare la de bråkete tankene bråke så mye de vil og flytte oppmerksomheten til et stillere sted. Det som skjer da er at de bråkete tankene ikke får oppmerksomhet. Og da er det jo ikke morsomt å bråke lenger! Så det blir stille.
Stillheten kommer ikke av at du kjefter på deg selv fordi du har tanker som bråker og forstyrrer meditasjonen, eller fordi du tvinger tankene til å holde kjeft, men fordi du gjør meditasjon selv om tankene bråker. Og fordi tålmodig, kjærlig og uanstrengt flytter oppmerksomheten tilbake til meditasjonen hver gang du legger merke til at tankene spinner.
Men det at vi ikke skal tenke er en myte, en illusjonsverkebyll jeg vil stikke hull på med en gang.
Tanker tenker.
Det er jobben dems. På samme måte som at du ikke kan få hjertet til å slutte å slå, eller foten til å slutte å være fot, kan du ikke få tankene til å slutte å tenke. De som er munker og mediterer hele livet kan heller ikke få hjertet til å slutte å slå. Men de kan få det til å slå veldig sakte. De kan heller ikke få tankene til å være stille, bare strømme veldig veldig sakte. Og for munkenes utvikling er dette absolutt et viktig poeng. Men vi som lever i byen eller hverdagens kjas og mas har ikke slike muligheter. Vi trenger ikke prøve engang fordi vi har så mye støy rundt oss at det rett og slett er umulig å bli så stille. Og vi trenger det ikke heller.
Meditasjonen fungerer uansett! Vi trenger ikke være stille i tankene for at meditasjonen skal fungere. Det eneste vi trenger er å fortsette å meditere. Selv om tankene flyr. Selv om vi mister fokus og begynner å dagdrømme. Det eneste vi trenger å gjøre er å uten anstrengelse vende tilbake til meditasjonen når vi legger merke til det. Det er ikke værre enn det. Hvis du gjør det, så får du til å meditere. Og derfor får alle til å meditere.
Transcendere
Saken er den at når du er i den meditative tilstanden betyr ikke tankene noe i utgangspunktet. De kan godt bare tenke på hva de vil fordi du er i den meditative tilstanden uansett. Du transcenderer tankene. Det er akkurat som at hvis du hører på bråkete musikk kan du bare ta av deg høreklokkene. Eller hvis du sitter ved siden av noen som bråker kan du bare flytte deg. Når du transcenderer tankene kan du bare la de bråkete tankene bråke så mye de vil og flytte oppmerksomheten til et stillere sted. Det som skjer da er at de bråkete tankene ikke får oppmerksomhet. Og da er det jo ikke morsomt å bråke lenger! Så det blir stille.
Stillheten kommer ikke av at du kjefter på deg selv fordi du har tanker som bråker og forstyrrer meditasjonen, eller fordi du tvinger tankene til å holde kjeft, men fordi du gjør meditasjon selv om tankene bråker. Og fordi tålmodig, kjærlig og uanstrengt flytter oppmerksomheten tilbake til meditasjonen hver gang du legger merke til at tankene spinner.
