De metodefrelste

Innen mediasjonsmiljøer er det enormt mange metodefrelste. Mennesker som mener de har funnet den beste, eneste og høyeste formen for meditasjon. Og som så prøver å overbevise alle andre om at de heller burde lære seg deres meditasjonsmetode. De er metodefrelste.

Jeg vil gi mitt bidrag til erkjennelsen av at det er meditasjonen som er viktig. Ikke hvilken metode du bruker. Det er tiden du bruker i den meditative tilstanden som er viktig. Ikke tiden du bruker til å utøve en eller annen metode.

Folk misforstår ofte hva meditasjon er og blander det sammen med metoden. Men den meditative tilstand er en transcendert tilstand. Den er i sin natur uavhengig av metode. Fordi straks du er i den meditative tilstanden vil alt du 'gjør' av teknikker eller handlinger gjøre at du faller ut. Meditasjon er i praksis kunsten å gripe det ugripelige. Handling uten å handle. Wei Wu Wei, som det heter i Taoismen. Det er en transcendert tilstand.

Hvis man aldri har gjort meditasjon før så er det jo ikke rart at det blir sånn. Da er det lett å tro at den metoden du selv bruker er den mest effektive for alle, rett og slett fordi det er eneste teknikken du vet om som fungerer for deg. Det er vanlig å tro dette. De ferreste i vår kultur har særlig erfaring med meditasjon i det hele tatt.

Men det jeg vil prøve å få frem her er forståelsen av at det alltid finnes en 'høyere' metode, et 'høyere' nivå og et 'neste skritt'. Derfor kan vi i praksis aldri egentlig finne den beste, høyeste eller mest effektive metoden. Vi kan kun rette fokus på å utøve den metoden vi har tilgjengelig så godt vi overhode kan og tyne den for alle dens potensialer. Og deretter gå videre når den ikke kan gi oss noe mer. Når vi er i den meditative tilstanden må vi uansett slippe metoden.

Meditasjon handler ikke om metode. Det handler om kvalitetstid tilbrakt i den meditative tilstand.