4 grader av stillhet

Grader av stillhet


Man skulle tro at når man opplever indre stillhet så er det stille. Men det finnes faktisk mange grader av stillhet. Innen taoismen er nivåene av stillhet kartlagt i detalj. Jeg skal ikke gå detaljert til verks her, men kun gi en generell oppdeling slik at det blir lettere for deg å gjenkjenne hva som er hva.


Selv om jeg nettopp har skrevet et innlegg som forklarer hvordan stillhetsmeditsjon er nivåløst, vil jeg skrive litt om de forskjellige gradene av stillhet du kan komme inn i etterhvert som årene går. Jeg deler det opp i 4 nivåer: overfladisk stillhet, dyp stillhet, falsk stillhet og sann stillhet.


Overfladisk stillhet


Overfladisk stillhet er gjerne de første nivåene av meditasjon vi opplever. Når du kjenner kroppen blir rolig, tankene går sakte og du blir klar og våken. Dette er overfladisk fordi vi er jo ikke i stillhet. Vi er bare roligere og mer stille enn normalt. Dette er uansett en stor bragd for de fleste og alle helsegevinster som finnes i meditasjon utløses allerede under denne typen overfladisk stillhet.


Dyp stillhet


Dyp stillhet kommer når vi begynner å få en stabil kontakt med den meditative tilstanden. De første gangene vi legger merke til denne tilstanden kan vi bli skremt eller så opprømt at vi glipper ut av det med en gang. Dette er en helt ny tilstand som vi sjelden eller aldri har vært bevisst på før. Vi får bare små glimt i starten, men etter hvert som vi lærer å oppholde oss i tilstanden og la oss oppsluke av den, vil vi kunne kjenne dette nivået av dyp stillhet gjennom store deler av vår daglige meditasjon.


Falsk stillhet


Falsk stillhet er noe de aller fleste kommer inn i før eller siden i sin utvikling. Dette er en stillhet hvor stagnasjon er dominerende. Mennesker som stenger seg ute fra samfunnet, som undertrykker behov, som fjerner seg fra alt som skjer i det indre, opplever falsk stillhet. Det blir stille. Helt stille. Men det er bare fordi det er stillstand. Ikke fordi man opplever en meditativ stillhet.


Mange lar seg lure av falsk stillhet og tror dette er høye bevissthet. Hvis du kjenner en enorm ekspandert tilstand i meditasjon og tror du har blitt opplyst og selveste buddha, men mister det straks du åpner øynene, da er du i falsk stillhet. Eller kanskje bare fortsatt i forskjellig grader av dyp stillhet. Men hvis du etter en slik ekspandert opplevelse slutter jobben, kutter venner og flytter inn i en hule for at ingen ting skal forstyrre deg i denne tilstanden, da er du garantert i falsk stillhet.


Sann stillhet


Sann stillhet er et helt annet nivå av stillhet. For å komme hit kreves det kontinuerlig meditasjon over lengre perioder. Dette er poenget med stillhetsretreater. Når alle funksjoner i ego stillner og vår virkelighetsopplevelse ikke lenger er underlagt våre vante mønstre opplever vi sann stillhet. Her er vi i en gjennomtrengende meditativ tilstand og samtidig en aktiv del av verden. Det er ingen ting som stenger eller begrenser vår virkelighetsopplevelse eller vår deltagelse. Vi er fullstendig tilstede i øyeblikket, aktive, deltagende, men helt stille samtidig. Alle de gamle mønstrene, trossystemene og begrensningene har stilnet. Det som er igjen er din våkne tilstedeværelse og deltagelse i virkeligheten.

Nivåløst, potensialuavhengig og prestasjonsfritt

Stillhets meditasjon er nivåløst, potensialuavhengig og prestasjonsfritt.

Nivåløst fordi dette er noe mennesker i alle mulige nivåer av utvikling gjør. Dette var den første meditasjonen jeg lærte. Og etter alle disse årene med eksperimentering med andre og mer kompliserte metoder, har dette blitt den meditasjonen jeg alltid vender tilbake til. Nå er stillhetsmeditasjon igjen mitt hovedfokus.

Faktisk er dette den meditasjonen Buddha praktiserte. Dette er meditasjonen Zen mestre underviser i. De gamle taoistiske mestrene så stillhetsmeditasjon som utgangspunktet for alt annet. Selv etter et helt liv i tempel med spirituelle praksiser 24 timer i døgnet, er stillhetsmeditasjon noe man aldri blir vokser ut av.

Det er nivåløst rett og slett fordi meditatører i alle mulige nivåer av evolusjon og oppvåkning har nytte av det.

Potensialuavhengig

Det er potensialuavhengig fordi det er ingen målsetning som er uoppnåelig. Det er ingen potensialer som ekskluderes. Alt inkluderes! Stillhetsmeditasjon aktiverer din naturlige evolusjon og av den grunn blir de tilgjengelige potensialene svært subjektive og stadig oppdatert i forhold til hvor du er hen i din egen utvikling.

Om du har dårlig helse vil stillhetsmeditasjon gi deg god helse. Om du allerede har god helse men ønsker en spirituell oppvåkning vil stillhetsmeditasjon aktivere høyere bevissthet. Om du bare ønsker mindre stress i livet ditt vil stillhetsmediasjon gi deg mer ro.

Stillhetsmediasjon er potensialuavhengig. Av nettopp denne grunn kan mennesker gjøre stillhetsmeditasjon hele livet og stadig oppdage at nye potensialer utløses.

Prestasjonsfritt

Stillhetsmeditasjon er prestasjonsfritt fordi det rett og slett ikke er noe å prestere. Det er ikke noe spesielt resultat du skal se etter. Det er ikke noe spesiell teknikk du må bruke. Det ikke noe spesielt du skal utrette. Stillhetsmeditasjon handler om å være stille. Og det er ikke noe man kan gjøre for å få det til. Det handler bare om hva du kan ikke-gjøre.

Dette er kanskje noe av det mest paradoksale i stillhetsmediasjon. Ved å ikke gjøre noen ting utløses dine høyeste potensialer og aktiveres din beste helse. Ved å slippe alle teknikker blir faktisk resultatet til alle disse teknikkene tilgjengelige. Dette er ikke noe som kan forstås med hjernen. Det er bare noe som kan oppleves gjennom å gjøre stillhetsmeditasjon i praksis.

At stillhetsmeditasjon ikke krever noen form for teknikk eller aktivitet er det mest grunnleggende ved hele konseptet, men samtidig det vanskeligste å forstå. Det kan i praksis ikke forstås fordi det bryter med all lineær og logisk tankegang. Det kan kun oppleves gjennom individuell praksis og direkte erfaring.

Ikke gjennom å utføre en spesiell teknikk, men gjennom å frigi en hvilken som helst teknikk.

Stillhetsmeditasjon er paradoksalt nok prestasjonsfritt.

Pusten

Pusten er noe av de viktigste vi har. Ikke bare for å leve, men det er også det viktigste vi har for å meditere. Hvis du føler du har gjort meditasjon lenge uten å komme noe videre, sjekk pusten. Å jobbe med pusten kan ta meditasjonen til nye høyder. Eller dybder.

Men i vår moderne stressede kultur er pusten en oversett faktor. Vi puster og stresser og hvert eneste pust blir ukomplett. Og etter et langt liv med ukomplett pusting... Ikke rart vi ender opp med alskens sykdom.

Et moderne menneske puster ca. 20 pust i minuttet. Det er blir 28000 pust om dagen. 28000 ufullsendige pust. Kun om natten kan kroppen muligens komme helt ned i 10 pust i minuttet for en liten skakket stund. Men la oss ta et lite eksperiment og se hvor mye pusten har å si for livskveliteten.

Dette er en øvelse som kun tar 30 sekunder. Og som gir deg en svært konkret opplevelse av hvor viktig pusten er.

Sett deg godt tilrette og rett oppmerksomheten på pusten din. Pust litt roligere og dypere enn vanlig. Ikke overdriv. Bare litt roligere og litt mer med magen. Gjør dette i 10 innpust og 10 utpust. Kun 10 pustesykluser.

Kjenn så litt på hvordan kroppen kjennes ut nå. Litt roligere? Litt varmere? Legg merke til hvor stor forskjell det blir med kun 10 (litt) dypere pust.

Når 10 av 28000 pust så umiddelbart kan ha så stor effekt, hvor mye vil da 400 litt dypere pust (20 minuter) hver dag gjøre for helsen din?

Ifølge all forskning som finnes på meditasjon vil det sannsynligvis gjøre mirakler.

De metodefrelste

Innen mediasjonsmiljøer er det enormt mange metodefrelste. Mennesker som mener de har funnet den beste, eneste og høyeste formen for meditasjon. Og som så prøver å overbevise alle andre om at de heller burde lære seg deres meditasjonsmetode. De er metodefrelste.

Jeg vil gi mitt bidrag til erkjennelsen av at det er meditasjonen som er viktig. Ikke hvilken metode du bruker. Det er tiden du bruker i den meditative tilstanden som er viktig. Ikke tiden du bruker til å utøve en eller annen metode.

Folk misforstår ofte hva meditasjon er og blander det sammen med metoden. Men den meditative tilstand er en transcendert tilstand. Den er i sin natur uavhengig av metode. Fordi straks du er i den meditative tilstanden vil alt du 'gjør' av teknikker eller handlinger gjøre at du faller ut. Meditasjon er i praksis kunsten å gripe det ugripelige. Handling uten å handle. Wei Wu Wei, som det heter i Taoismen. Det er en transcendert tilstand.

Hvis man aldri har gjort meditasjon før så er det jo ikke rart at det blir sånn. Da er det lett å tro at den metoden du selv bruker er den mest effektive for alle, rett og slett fordi det er eneste teknikken du vet om som fungerer for deg. Det er vanlig å tro dette. De ferreste i vår kultur har særlig erfaring med meditasjon i det hele tatt.

Men det jeg vil prøve å få frem her er forståelsen av at det alltid finnes en 'høyere' metode, et 'høyere' nivå og et 'neste skritt'. Derfor kan vi i praksis aldri egentlig finne den beste, høyeste eller mest effektive metoden. Vi kan kun rette fokus på å utøve den metoden vi har tilgjengelig så godt vi overhode kan og tyne den for alle dens potensialer. Og deretter gå videre når den ikke kan gi oss noe mer. Når vi er i den meditative tilstanden må vi uansett slippe metoden.

Meditasjon handler ikke om metode. Det handler om kvalitetstid tilbrakt i den meditative tilstand.