Hormoner og nevropeptider går mye ut på det samme. Forskjellen er at nevropeptider er små molekyler, mens hormoner kan være store og kompliserte molekyler. Nevropeptider finnes som regel i hjernen og nervecellene, men noen av dem kan også virke som hormoner ellers i kroppen. Her er noen av nevropeptidene som forskning har vist blir påvirket av meditasjon.
Konsentrasjonen av hormonet phenyalanine økes ved meditasjon. Dette hormonet finnes i to former i kroppen. Den ene, L-formen, går igjennom en omdannelsesprosess og blir til dopamin, et nevropeptid som gir lykkefølelse. Dopamin er det såkalte ”belønningshormonet” som også gjør godt for hukommelsen, konsentrasjonen, mestringsfølelsen og mye mye mer. Den andre, D-formen, omdannes til phenyletylamin, som kalles ”kjærlighetens molekylet” og finnes blant annet i sjokolade og i stor grad i E3-algene. Dette nevropeptidet gir oss en følelse av lykke og god energi.
Andre observerte endringer i nevrotransmittere er at serotoninnivået blir høyere. Serotonin er kjent som lykkehormonet og motvirker depresjon, bipolare lidelser og andre psykiske lidelser. Humøret bli mer stabilt. F.eks. når det er sol og sommer har vi mye serotonin i hjernen. Denne lykkefølelsen er det lettere å holde stabil når du mediterer jevnlig.
Melatonin er motstasen til serotonin og aktiveres når det blir mørkt rundt oss. Det gjør at kroppen slapper av og forberedes til søvn. Melatonin har vist seg å synke under meditasjonen, men øker etterpå. Derfor får man bedre søvnfunksjon. Ved for mye melatonin blir vi deprimerte og det er dette hormonet som er årsaken til nordmenns vinterdepresjoner og slapphet. Meditasjon balanserer melatonin nivået i kroppen. Det interessante er at det synker under selve meditasjonen, noe som viser til at man faktisk blir mer våken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar